Partnere
Husk Power Systems Private Ltd, Wananchi Power Providers Limited og Pamoja Energy Ltd
Land
India, Tanzania og Uganda
År
2016 -
Deltakere
8 fra India
4 fra Tanzania
4 fra Uganda
Budsjett
225 505 NOK

Om prosjektet

Denne sør-sør utvekslingen har som mål å styrke kapasiteten til de involverte partnerne, slik at det er mulig å utvikle bærekraftige bedrifter innen produksjon av elektrisitet i Uganda og Tanzania. Husk Power Systems India har utviklet en teknologi hvor jordbruksavfall brukes til å produsere elektrisitet i et biogass anlegg. Anlegget settes opp i landsbyer som ikke har tilgang på elektrisitet. Elektrisiteten produseres av jordbruksavfall som kjøpes fra landsbyen, og Husk Power Systems ansetter elektrikere og ingeniører lokalt for å drifte anleggene. Dermed produseres det både grønn elektrisitet og det skapes både arbeidsplasser. I samarbeid med sine partnere Pamoja Cleantech i Uganda og Wananchi Power Providers i Tanzania, ønsker Husk Power Systems å introdusere denne teknologien og modellen i Øst-Afrika.

I Tiribogo, en liten landsby utenfor hovedstaden Kampala, har bioenergi blitt løsningen. Avfall fra landbruket blir brukt for å produsere elektrisitet. Det lokale biokraftverket leverer strøm til om lag 130 husholdninger, og er en av mange desentraliserte systemer i landet.- Vi mater beholderen med maiskolbekjerner og fyrer opp. Gassen som kommer ut ved brenning filtreres før den går inn i maskinen som omdanner gass til strøm, sier Raymond Lumansi. Han er ingeniør og en av fredskorpserne som har vært i India på utveksling for å lære mer fra Husk Power Systems.

Lys og utvikling på landsbygda

Filosofien til det indiske kraftselskapet, som står bak biokraftverkene, er å tilrettelegge for utvikling på landsbygda ved å tilby lokale løsninger for strømforsyning. Områdene de jobber i er dessverre ofte nederst på samfunnets prioriteringsliste. Tilgang til strøm gir nye muligheter og vekst, og de små kraftanleggene kan administreres lokalt, noe som betyr at landsbyene blir selvforsynte.

- Jeg har sett utviklingen med egne øyne, sier Shira Mukiibi, prosjektleder for fornybar energi på Makererere universitetet i Kampala. – Første gang jeg besøkte Tiribogo var det stort sett leirhytter her. Elektrisitetsforsyningen fører med seg mye aktiviteter, som for eksempel lys og varme på gårder med kyllingoppdrett og mulighet for å studere og jobbe på kveldene.

Tiribogo er omtrent en times kjøretur fra Kampala og landsbyen består stort sett av maisbønder. Den største bonden har gitt bort noe av eiendommen sin til biokraftverket, fordi han ser fordelene for lokalsamfunnet der han bor.

Bioenergi er en fornybar ressurs som kan bruke biomateriale fra planter og dyr. Husk Power anleggene i India bruker stort sett ris-skall, mens i Tiribogo brukes maiskolbekjerner, som er et avfallsprodukt fra maisproduksjonen. – Vi får kjernene gratis fra bøndene, men vi må sørge for transport, sier Raymond.

Kunnskap over landegrensene

Selve kraftanlegget, maskinen som omdanner biomasse til elektrisitet, er importert fra India. Og sammen med anlegget kom Anil Kumar, en indisk ingeniør som er en del av Fredskorpsets utvekslingsprosjekt "Sustainable renewable energy businesses" mellom Makerere universitet i Uganda og Husk Power Systems (HPS) i India. Samtidig flyttet Victor Magisha fra Uganda til India for å jobbe hos HPS. – Den første utvekslingsrunden ga grunnlaget for prosjektet, sier Shira. Hun understreker hvor viktig det er å overføre kunnskap og å veilede de som drifter systemet lokalt, for at det skal fungere over tid.

- De lokalt ansatte trenger ikke teknisk bakgrunn, kun mekanisk, sier Raymond. Han og de andre fredskorpserne som har vært på utveksling i India har holdt både kurs og workshops i hvordan anlegget vedlikeholdes og driftes. Hittil har den ugandiske partneren 4 anlegg i ulike deler av landet, som leverer strøm både til husholdninger og gårdsdrift.

Framtidsutsikter

- Selvsagt er ikke systemet uten utfordringer, sier Raymond. - I tørketiden må vi frakte vann til anlegget siden maskinen trenger vann for å fungere. I regntiden derimot må vi holde anlegget stengt dersom det høljeregner, siden vi ikke har noe tak og regnvannet da kommer inn i på toppen der vi fyller på maiskolbekjerner.

De håper å få bygget et tak over anlegget og få utviklet et system som sørger for automatisk mating av biomassen. I dag må de bære alt opp vindeltrappa til trakten øverst på anlegget.

Avfallsprodukt brukes til matlaging

Avfallsproduktet fra bioenergisystemet til Husk Power er forkullede biomasserester, som kan presses til kullbriketter. Dermed slipper man å samle ved til fyring av varme for matlaging. Ringvirkningene av kraftanlegget er mange og Shira er ivrig etter å fortsette prosjektet. Regjeringen er også interessert i teknologien, siden de ser at det virker, sier hun.

I Tiribogo ser vi mursteinshusene popper opp og vi stikker innom en dame som har startet cafe og kan servere kalde drikker. Det ville vært umulig uten elektrisitet og et nyervervet kjøleskap. Før arbeidet hun fysisk hardt i landbruket, nå tjener hun penger på cafeen sin, og har samtidig laget en lokal møteplass i landsbyen sin.

Når vi forlater Tiribogo og setter kursen for travle Kampala er vi overbevist om at elektrisitet skaper grobunn for bedre velferd og et styrket lokalsamfunn.