Partnere
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) og Response Network
Land
norway
År
2017 - 2020
Deltakere
8
Budsjett
4 777 526 NOK

Om prosjektet

Exchange experience and build competence on preventing and coping With incest and sexual abuse in the partner organizations and in the communities in Norway and Zambia. Create awareness regarding incest and sexual abuse for refugees and others decending from a different culture than Norwegian in Tromsø Increase cultural sensitivity in staff at SMISO.

Flere tror at barna vil ha sex hvis man snakker mer om det - akkurat som en oppfordring

Arja er utdannet sykepleier og Preciosa er sosionom. Nå jobber de med HOPE prosjektet som fokuserer på å styrke kompetansen rundt forebygging av seksuelle misbruk og incest.

«Vi oppfordrer til å snakke mer om tematikken. Det er vanskeligere for overgriperen å fortsette, hvis man snakker mye om det. Det skaper mindre tabu. Men bare det å snakke om sex er jo vanskelig – det er ikke kultur for det her» sier de.

Likevel forteller de at det i de siste årene, har blitt et økt fokus på forebygging av seksuelle overgrep i Zambia. Det er tydelig at folk er lei av en hverdag preget av vold. Derfor mener både den zambiske organisasjonen Response Network og samarbeidspartneren deres SMISO Tromsø at tiden er moden for å øke debatten gjennom et prosjekt som HOPE. Nå har de lagt oppgaven i hendene til kvinnene fra Tromsø og Telemark.

«Vi vet at i samfunn der seksuelle overgrep ikke er et tabu, er det mindre overgrep. Overgriperen kan ikke skjule seg, og offeret vet at det ikke er greit» sier Arja.

«Det er også en spalte i avisen som tar opp temaer, som seksuelle overgrep. Så de har kommet langt, men det trenger fortsatt å bli jobbet med. Det må jobbes med holdninger» sier Preciosa.

Makt og penger

På tross av høye ambisjoner, ser de utfordringer ved å endre holdninger, i et samfunn med så mye fattigdom. Slik situasjonen er i dag, mener mange det er den utsatte som sitter med skylden. Preciosa og Arja fokuserer derfor på å formidle informasjon om makt og kontroll. Da begynner folk å tenke.

Preciosa mener at dette gjelder flere steder enn bare i Zambia – i Norge også. Dette bunner i en feiloppfatning om at seksuelle overgrep handler om sex. «Det handler ikke om det – det handler om makt og kontroll. Bare det å si at sex kan være vold, åpner opp øynene til folk. Makt og penger er et mye tydeligere begrep for alle. Når man definerer det som makt, kontroll og vold, tar de problematikken med en gang, for det er begreper som er klare for dem. Det er veldig motiverende å se at man kan endre holdninger på så kort tid» sier Preciosa.

Ta ansvar for deg selv!

I Zambia jobber de helt annerledes enn i Norge. Til sammenligning, er det ikke vanlig å være kritisk og stille spørsmål, i Zambia. Dette prøver Fredskorpserne å endre på gjennom å snakke om vanskelige ting. Hvis ikke, er det krevende for folk utenfra å hjelpe dem. De prøver derfor å få lokalbefolkningen til å ta ansvar for seg selv gjennom å fortelle, og øve på å snakke om vanskelige problemstillinger. Blant annet jobber de mye med rådgivningslærere som følger opp barna etter forelesningene deres.

Støttegruppe for kvinner

Helt siden februar har Arja og Preciosa jobbet for å starte en støttegruppe for kvinner utsatt for vold. I august ble tillatelsen klar og siden den gang har 11 kvinner fra ulike distrikter i Livingstone møtt Fredskorpserne annenhver torsdag, for å prate om opplevelsene sine rundt voldelige relasjoner. Målet deres er å styrke sin egen kapasitet og selvbilde, for å bryte ut av den destruktive situasjonen de har levd i altfor lenge.

Arja forteller at en av kvinnene i støttegruppen har blitt misbrukt i over 30 år av mannen sin. Hennes mål er å bo alene. Gjennom møtene med støttegruppen har hun forstått at hun fortjener bedre og ikke vil leve slik mer.

«Vi er ikke der for å gi svar, men for å rådgi. De må løse det selv, i fellesskap» forteller de. Likevel er det svært tydelig på kvinnene i støttegruppen at tilstedeværelsen til Arja og Preciosa har vært avgjørende for deres selvutvikling, både gjennom informasjonsopplysning og for å sette ting i riktig perspektiv.  

Samfunnseffekt

Målet er at prosjektet skal føre til endring, slik at færre opplever overgrep. For å klare det, er de overbevist om at det er nødvendig med kontinuitet og eierskap blant lokalbefolkningen. Uten det, blir det ingen langvarig effekt.

Spesielt i landsbyen håper de å se en langvarig effekt. Response Network er en av de få organisasjonene som jobber utenfor bysentrene. Desto viktigere mener de deres tilstedeværelse er.

«Alt handler om kunnskap. Jo mer du vet, jo mer ønsker du å endre noe. I landsbyen ser vi at dette i stor grad mangler og mye av det som læres males i svart/hvitt» sier Arja og Preciosa.

Derfor jobber de mye med bevisstgjøring kollektivt, slik at landsbybeboere kan stå sammen i kampen mot seksuelle overgrep. Til dette har de mottatt god hjelp, og lært mye av kollegaene sine i Response Network, som jobber mye ute i felten.

«Det er vanskelig å si om det hjelper, men vi håper at vi sår et frø de kan ta med seg i voksenlivet. At de skjønner at de selv har eierskap over kroppen sin og at nei betyr nei» sier Arja.

Om prosjektet har en samfunnseffekt enda, er vanskelig å si. For eksempel ser vi er eksplosiv økning i anmeldelser av overgrepssaker i Norge i dag. Det betyr ikke nødvendigvis at samfunnet er preget av flere overgrep sier de. Det er bare flere som anmelder nå. Likevel håper de å se en lignende samfunnseffekt i Zambia i framtiden.

Resultater

Preciosa Luraas med 5-klassinger i LivingstoneUvisst om prosjektet vil skape langvarige effekter i samfunnet, ser de likevel konkrete resultater. Siden juni, har Arja og Preciosa holdt forelesning for over 1000 elever. Gjennomsnittsalderen på elevene er 12 år.

Støttegruppen jobbet de hardt med å få gjennomslag for. Etter fire måneder i drift har de allerede fått tilbakemeldinger fra kvinnene at deltakelsen deres har økt kunnskapsnivået og selvtilliten deres. «Det at de stoler på oss og føler personlig mestring er et resultat i seg selv» sier Arja og Preciosa fornøyde.

HOPE-prosjektet har også opparbeidet mange gode samarbeidspartnere. Blant annet jobber de med en organisasjon som heter Child Line som jobber for barns rettigheter gjennom rådgivning og informasjonsspredning. Slike samarbeid er viktig, mener de, ved at lokale organisasjoner får fungere som ekspertene.

«Vi er tydelige på at vi ikke ønsker å trenge oss på, men komme med innblikk der vi kan og dele det vi vet, dersom de ønsker det» sier Preciosa.

«Det er jo de som bor her som er ekspertene på hvordan man på best mulig måte kan jobbe i den konteksten vi befinner oss i. Det er viktig at vi stiller spørsmål om hva som funker. Dette er jo ikke vårt hjem – vi må spørre lokale hva som funker i deres samfunn. Det er viktig når man driver endringsarbeid» sier Arja.

Utfordringer og utvikling

Tid er utfordrende, konkluderer Arja og Preciosa. Blant annet er det helt innafor å komme to timer for sent til møter. De vil helst at ting skal gå litt fortere. Likevel sier Preciosa «Tid er ikke noe vi får gjort noe med. Det er ikke vits å irritere seg over, så vi må bare vente». «Jeg har med boka mi – det hjelper. Det er bare sånn det er» sier Arja.

Personlig, mener de begge at de har utviklet seg. På den andre siden har begge tidligere internasjonal erfaring og trives godt utenfor den norske konteksten. «Jeg lever drømmen min nå. Man er alltid på vei et sted, men nå tenker jeg bare på her og nå» sier Preciosa.

En ting er hvert fall sikkert – der Arja og Preciosa er nå, får de utrettet viktig arbeid. Forhåpentligvis kommer de tilbake til Norge noen erfaringer rikere, som kan bidra til positiv utvikling i våre samfunn også.