Partnere
The Leprosy Mission Nepal, The Leprosy Mission International Bangladesh og The Leprosy Mission International Myanmar
Land
Bangladesh, India, Myanmar (Burma) og Nepal
År
2018 - 2021
Deltakere
15
Budsjett
3 600 000 NOK

Om prosjektet

Gjennom dette utvekslingsprogrammet samarbeider The Leprosy Mission partners i Nepal, Bangladesh og Myanmar for å fortsette og forbedre kvaliteten på spedalskhet og funksjonshemmede service i helsesentrene og -prosjektene. Leprosy Mission forsøker å overvinne de fysiske, sosiale og psykologiske effektene av spedalskhet, samt gi de berørte mulighet til å oppnå helbredelse, verdighet og et leveverdig liv.

Spedalskhet - fremdeles en utfordring

- Hvert andre minutt blir en ny person diagnostisert med lepra (spedalskhet). Til tross for dette tror mange at sykdommen for lengst er utryddet, eller de kjenner ikke til symptomene eller behandlingsmåtene. Mange er ikke klar over at det er en sykdom en kan behandle, at den ikke er veldig smittsom og at de aller fleste er naturlig immun. Mangel på kunnskap er en utfordring, sier Rakchhya Maharjan fra Nepal.

Hun jobber i The Leprosy Mission Nepal (TLMN) og har vært på utveksling til Myanmar hvor hun jobbet hos The Leprosy Mission Myanmar (TLMM) i syv måneder.

-The Leprosy Mission Myanmar er en ledende organisasjon i landet for folk med nedsatte funksjonsevner. Jeg så en unik mulighet til å lære fra de ansatte i Myanmar og samtidig dele min kunnskap, sier hun.

The Leprosy Mission

The Leprosy Mission (TLM) er en kristen organisasjon etablert i 1847. Det er den eldste og største lepra-fokuserte organisasjonen i verden i dag. Hovedfokuset er på spedalskhet, men organisasjonen jobber ofte også med funksjonshemmede, pasienter med Neglected tropical diseases (NTD), marginaliserte og de som lever i ekstrem fattigdom. TLM er en holistisk organisasjon som fokuserer på mennesker i sin helhet. Organisasjonen har kontorer i 32 land.

I 2018 startet prosjektet med tittelen Improving quality of leprosy and disability services. Prosjektet er et sør-sør samarbeid og består av The Leprosy Mission Nepal (TLMN), The Leprosy Mission Bangladesh (TLMB) og The Leprosy Mission Myanmar (TLMM).

Partnerskapet kom i gang da det ble tydelig at det var et behov for å øke kunnskap og kapasitet innen lepra og funksjonsnedsettelse. Det er ikke mange eksperter innen lepra globalt og utvekslingen er en fin mulighet til å holde på kunnskapsnivået. Samtidig blir det implementert flere prosjekter som skal jobbe for inkludering av de med funksjonshemninger. Lærdommen fra disse prosjektene blir viktig å dele med de andre landorganisasjonene i The Leprosy Mission.

Myter og overtro

Grunnet myter og overtro er det mye frykt knyttet til lepra. De som blir diagnostisert med sykdommen blir ofte stigmatisert, de blir avvist av familie og lokalsamfunn, de står i fare for å miste jobbene sine og ender i verste fall uten en inntekt som igjen fører til tap av hjem. Av frykt er det mange smittede som skjuler at de er syke. Det er ikke uvanlig at de i tillegg til sykdommen også utvikler psykiske lidelser.

Det er her TLM kommer inn med sin ekspertise innen behandling av sykdommen, men også veiledning om hvordan møte fordommene og gjøre krav på sine rettigheter.

Generelt er kunnskapsnivået rundt sykdommen og symptomer lav i disse landene. Medisinsk personell på de lokale legekontorene er ikke kvalifiserte til å diagnostisere og behandle lepra. Derfor trengs organisasjoner som TLM som bistår nasjonale helsemyndigheter både innen diagnostisering og kompetanseheving, sier Rakchhya. 

Say Say Phaw, partnerkontakt for The Leprosy Mission Myanmar, er enig med Rakchhya Maharjan.

- Dette prosjektet er ekstremt viktig, sier hun. I 2003 ble det erklært nasjonalt at lepra ikke lenger var et folkehelseproblem. TLMM er veldig opptatt av å opprettholde kunnskapsnivået om spedalskhet som dessverre forsvinner raskt etter denne erklæringen. Det er veldig fint at Fredskorpset har valgt å satse på et så utradisjonelt prosjekt som dette.

Sosial inkludering

Sosial inkludering av leprasyke er også en viktig del av prosjektet. Før i tiden ble de rammede stuet bort på institusjoner ofte uten tilsyn. Selvhjelpgrupper, samtalegrupper og medisinsk oppfølging er noen av måtene som blir brukt for å bistå innen sosial inkludering for de som har blitt hardt rammet av vansiring av kroppen.

-Det nytter

- Vi ser at vårt arbeid nytter, sier Rakchhya Maharjan, vi ser at vi har en beslutningspåvirkning. Et eksempel på dette er opphevingen av lepraloven fra 1898 i Bangladesh i 2011. Denne loven hadde stengt mennesker som led av spedalskhet inne på institusjoner. Selv om stigma og misoppfattelser av rammede eksisterer, er de som er rammet av sykdommen nå bedre rustet til å håndtere stigma enn tidligere.