Partnere
Helse Bergen HF, Dr Georg Mukhari Academic Hospital, Sefako Magkatho Health Sciences University (SMU) og Kamuzu Central Hospital (KCH)
Land
Malawi, Norge og South Africa

Om prosjektet

Det overordnede tematiske området for denne utvekslingen er traumer, med fokus på fysioterapi, radiologi og beredskap. Målet er å styrke kompetansen innen traumatologi og beredskapsarbeid for personell fra de involverte institusjonene i Norge, Malawi og Sør-Afrika gjennom volumstrening, praktiske erfaringer og deling av kunnskap om pasientomsorg og sykehusrutiner.

 Likestilt læring

- Vi har en del stumpe skader som bilulykker, personer påkjørt av bil, arbeidsulykker, skudd- og stikkskader. I tillegg har vi mye stump vold der personer kommer inn rett og slett mørbanket. Det kommer inn ca. 10 traumer per dag, av disse er 2-3 stump vold, 1-2 trafikkskadde og resten stikk- og skuddskader. Så vi ser nok langt flere slike skader enn det som er vanlig ved sykehus i Norge. 

Bjørn Christensen er kirurg ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. For tiden er han deltaker i utvekslingsprosjektet A tripartite Collaboration in Traumatologi and Emergency Care  vedDr. Georg Mukhari Academic Hospital (DGMAH) i Pretoria, Sør-Afrika.Prosjektet er finansiert av Fredskorpset og er i sin første runde.  

Bilde av Bjørn ChristensenBjørn Christensen er på utveksling fra Haukeland til DGMAH

Dette traumeprosjektet handler om fysiske skader. Målet med prosjektet er å styrke kompetansen innen traumatologi og beredskapsarbeid for personell fra institusjonene i Norge, Malawi og Sør-Afrika gjennom volumtrening, praktiske erfaringer og deling av kunnskap om pasientomsorg og sykehusrutiner. Tre sykehus er med i prosjektet: Haukeland Universitetssykehus, DGMAH og Kamuzu Central Hospital (KCH) i Malawi.

Fra Haukeland reiser fire deltakere. To leger / sykepleiere i akuttmedisin drar til Sør-Afrika. Til Malawi reiser en radiograf og en fysioterapeut. Fra Sør-Afrika og Malawi reiser sykepleiere, leger, fysioterapeuter og radiografer til Haukeland. Alle har de kunnskap fra sine respektive land de ønsker å dele.

Økende internasjonalt problem

Prosjektet kom i gang fordi traume er et økende problem internasjonalt, spesielt grunnet en sterk økning i antall trafikkulykker. Hvordan traume behandles varieres fra land til land, det er her Fredskorpsmodellen er så unik. Alle har kunnskap som kan deles og læres bort.

- Dette prosjektet er veldig spennende fordi dette er et felt der sør-partner har veldig mye å lære nord-partner, sier programrådgiver Susanne Brovold Hvidsten. Hun har ansvaret for prosjektet i Fredskorpset.

- Når det gjelder behandling av traumer, er det et mye større volum både i Malawi og Sør-Afrika, og for den delen av prosjektet som handler om akuttmedisin er dette spesielt et felt der norske leger og sykepleiere mangler mengdetrening. I Sør-Afrika får de inn langt flere traumer enn vi får i Norge, i tillegg til at de blir eksponert for ulike typer traumer som vi sjelden ser her til lands. Det gir en enorm læring. Deltakerne fra sør blir eksponert for et godt utrustet sykehus med mye ressurser til å behandle traumer, mens deltakerne fra nord blir eksponert for et sykehus med lite ressurser, men et enormt volum av pasienter. Dette gir grobunn for viktig læring begge veier.

Karabo Fortune Maimane og Colisiwe Dephney Ribombo er fra Sør-Afrika. Emmaunel William Khofi og Samson Chauka Munthali fra Malawi. Til daglig jobber Karabo og Colisiwe som sykepleiere ved DGMAH. Emmanuel som er radiograf og Samson som er fysioterapeut jobber begge ved KCH. De fire har vært i Bergen siden februar.

Karabo Fortune Maimane, Emmaunel William Khofi, Colisiwe Dephney Ribombo og Samson Chauka Munthali er på utveksling ved Haukeland sykehus.
Karabo Fortune Maimane, Emmaunel William Khofi, Colisiwe Dephney Ribombo og Samson Chauka Munthali er på utveksling ved Haukeland sykehus.

Ulikheter

Karabo trekker frem volumet av skadde når hun skal snakke om forskjellene mellom sykehusene.

- Arbeidsdagen ved DGMAH er mer hektisk med færre ressurser. Jeg ser flere pasienter i alle aldersgrupper. Ved Haukeland er det et veldig imponerende kommunikasjonssystem mellom ambulansepersonell og sykehuset. Ved DGMAH mottar vi sjelden informasjon om hva som kommer inn av skader, så det å gjøre oss klar til mottagelse av en alvorlig skadet pasient er fryktelig vanskelig. Det er også færre menneskelige ressurser ved DGMAH.

Colisiwe er enig med Karabo. Hun trekker frem hvordan Haukeland er organisert, de nasjonale retningslinjene for traumebehandling, gode fungerende datasystemer som gjør det enkelt å hente opp pasientjournaler, møte med pasienter og bruken av Triage systemet på Haukeland som viktige læringspunkter. Triage er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på alvorlighetsgrad av medisinsk tilstand. Dette skal gjøre behandlingen mer effektiv når ressursene er for utilstrekkelige for å behandle alle med en gang. Haukeland innførte i 2013 en norsk versjon av South African Triage System (SATS) som gir alle pasienter lik vurdering og prioritering uavhengig av hvem som er på jobb.

Ulikhetene i traumeteamet mellom Norge og Sør-Afrika er noe Bjørn trekker frem:

- Traumeteamet ved DGMAH består ofte av turnusleger eller en godkjent lege. Som regel er ikke kirurgiske kandidater tilstede ved den initiale behandlingen. Sykepleiere er heller ikke alltid tilstede og anestesilege og anestesisykepleier er ikke en del av traumeteamet. Det er heller ikke radiografer eller radiologer. Intubering gjøres av legene i mottak samt at ultralyd av magehulen og hjerte (FAST- Focused abdominal sonography trauma) gjøres av lege i mottak. I Norge gjøres dette av radiolog.

Mendgetrening

Volumtrening får Bjørn i massevis i Pretoria. Det var også en av grunnene til at han ønsket å dra på utveksling; han ønsket mengdetrening i traumekirurgi og behandling innen penetrerende skader som skuddsår og knivstikk.

- De nyeste tallene som ble offentliggjort i 2017 viste at det er ca. 19 000 drap i Sør-Afrika i året. Tallet på skadde kommer i tillegg. Om man regner dette om til norske forhold, ser man noe av alvoret. Vi ser i gjennomsnitt ca. 10 skadde pasienter per dag ved DGMAH, hvorav 4 - 5 er kuttskader med kniv, mange av disse trenger bare å bli sydd, men ca. 3 - 5 pasienter i uken går til operasjon for indre skader. Skuddskader varierer noe, men det er noen hver uke. Dette er mer enn man opplever på flere uker i Bergen.

- De to sykepleierne fra DGMAH har en god fagkompetanse innen akuttmedisinsk sykepleie som de bidrar med inn i vårt sykehus og til personell hos oss som er i direkte pasientrettet virksomhet. Målet for disse sykepleierne med å være på Haukeland er at de skal få med seg kunnskap om hvordan vi har bygget opp ulike systemer hos oss. Det gjelder traumesystemet ved sykehuset, i regionen og nasjonalt. I tillegg får de innblikk i hvordan vi bruker vurderings- og prioriteringsverktøyet SATS Norge systematisk både i ambulanse og akuttmottak. Akuttmottaket ved DGAMH bruker den sør-afrikanske versjonen av SATS. Innenfor akuttmedisin/traumatologi er mye likt selv om pasientpopulasjonen er noe ulik. For eksempel så er 45% av ulykkene hos oss trafikkulykker, men bare ca. 3% er penetrerende skader (stikk eller skudd), sier Heidi S. Brevik som er faglig og organisatorisk ansvarlig for utvekslingskandidatene fra DGMAH.

- Denne utvekslingen er verdifull for DGMAH. Vi får høyt utdannede fagpersoner til oss som en ekstra ressurs, noe som er veldig verdifullt for sykehuset. Våre sykepleiere som returnerer fra Norge har oppdatert kompetanse som kommer DGMAH til nytte. De gir også innspill til forbedringer. Her har får vi mange gode innspill vi tar med oss.
Vi møter også på utfordringer i utvekslingen: godkjenning av autorisasjon er et eksempel på det. Våre sykepleiere i Norge har ikke autorisasjon, deltakere som er her får det etter en omfattende søknadsprosess, sier Carina Marais som er Fredskorpsets kontaktperson ved DGMAH.

Colisiwe og Karabo har to måneder igjen av utvekslingen ved Haukeland. Ennå er det mye de vil lære. Heldigvis får de mulighet til å flytte litt rundt for å utnytte muligheten fult ut. De har akkurat vært på Ekstremsportveko hvor de hadde praksis på akuttmottaket på Voss sykehus.

- Jeg føler meg utrolig heldig som har fått denne sjansen. Jeg har fått masse ny kunnskap fra et sykehus hvor systemet er effektivt og godt organisert med dedikerte ansatte som alle gir effektiv og god pleie til sine pasienter, sier Colisiwe.

Karabo og Colisiwe på traumemottaket
Karabo og Colisiwe på traumemottaket på Haukeland