Det første valget siden fjorårets kupp avholdes mandag 30. juli. For første gang kan folket i Zimbabwe stemme i det som skal være et demokratisk valg, uten å ha den dominerende skyggen til eks-presidenten rungende over seg. Så langt har opptakten til valget vært fredelig, til tross for spenningen knyttet til utfallet. Skremselspropaganda og misinformasjon er likevel viktige påvirkere, forteller deltakere på fredskorpsutveksling.

– Frykten er der fremdeles. Folk er redde. De husker hvordan ting var i 2008, sier Charity Mungweme. Hun er selv fra Zimbabwe, men har i lengre tid bodd i Sør Afrika og jobbet for organisasjonen ACTION Support Centre. På fredskorpsutveksling har hun nå vendt tilbake til hjemlandet for å jobbe i organisasjonen Zimbabwe Human Rights Association (ZimRights). I forbindelse med valget har organisasjonen fokusert på opplysningsarbeid. De gir informasjon om valget, forteller hvordan man stemmer og avslører myter og feilinformasjon.

Feilinformasjon og trusler

– Det er ingen synlig vold, men det er mye forsøk på å skremme folk fra å stemme det de vil, spesielt utenfor byene. Folk blir fortalt at valget ikke er anonymt, at man blir filmet og at man vil bli slått og straffet hvis man stemmer på opposisjonen, sier Charity.

– Vi forteller folk at de har en rett til å stemme; at de skal kunne velge ledere uten å være redde.

Charity gir informasjon om hvordan man går frem for å stemmeCharity Mungweme gir informasjon om hvordan man går frem for å stemme ved valget i Zimbabwe

FNs Høykommissær for menneskerettigheter bekrefter det Charity sier. I en pressemelding 24. juli står det at de er bekymret «for økningen i antallet rapporterte tilfeller, spesielt på landsbygda, av skremming av velgere, trusler om vold, trakassering og tvang».

Charity forteller at ting likevel er veldig annerledes nå enn det det har vært ved de tidligere valgene i 2013 og 2008.

– Ting har forandret seg. Folk har mer frihet til å utrykke seg, demonstrere og diskutere. Sosiale medier og teknologi har bidratt til dette, sier hun.

– Men vi tror ikke valget er fritt og vi tror ikke det er rettferdig.

Mer frihet og diskusjon

Også på fredskorpsutveksling i Zimbabwe er Aksel S. Noonan fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). I nesten et år har han bodd i Zimbabwes hovedstad Harare og jobbet for organisasjonen Youth Empowerment Trust (YETT). Han har fått med seg den siste fasen i Mugabe-styret, kuppet som endte det og perioden etter – hvor Zimbabwe har vært styrt av Mugabes tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa. Nå rekker han akkurat å oppleve det historiske valget, før planen er å reise hjem til Norge.

– Det er bred enighet i Harare om at om at dette er et bedre valg. Det er mindre undertrykkelse og mer debatt, sier Aksel.

I likhet med Charity har Aksel også vært opptatt med opplysningsarbeid i forkant av valget. YETT bruker blant annet sosiale medier til å spre informasjon, har lagd quizer og utviklet en app for å gjøre det lettere for folk å stemme.

Aksel driver opplysningsarbeid i forkant av valget i ZambiaAksel S. Noonan driver opplysningsarbeid i forkant av valget i Zimbabwe

– Det er mindre anspent enn det jeg forventet. Det er masse plakater og billboards, men ikke noe særlige spenninger, sier Aksel.

– Heller en fungerende økonomi over demokrati

Utfallet av valget er imidlertid spådd å være jevnt. Ifølge meningsmålinger fra Afromarometer oppgir 40 prosent at de vil stemme på nåværende president Emmerson Mnangagwa og 37 prosent på opposisjonslederen Nelson Chamisa. Undersøkelsene viser også at en stemning av forsiktig optimisme ser ut til å regjere, samtidig som folk er bekymret for Zimbabwes økonomiske situasjon og hvorvidt valget vil være demokratisk.

Aksel sier at økonomi er et stort fokus i Zimbabwe – som har slitt med inflasjon, laber vekst, korrupsjon og høy arbeidsledighet.

– Jeg har vært opplært til å tro at ting går fremover og at man gjør fremskritt. Men i Zimbabwe opplevde jeg det motsatte. Økonomien nådde et toppunkt i 1997 og har gått nedover siden, sier han.

– Det aller viktigste for mange er økonomisk forandring. Dette går foran andre politiske hensyn. Folk vil heller ha en fungerende økonomi enn demokrati.