Veien fram til utveksling for Fredskorpset-ung.

Dette er veien fram til at selve utvekslingen kan ta sted:

• Identifisere partner
• Foreta forundersøkelse
• Inngåelse av partneravtale
• Søknad om samarbeidsavtale med Fredskorpset
• Fredskorpset behandler søknaden
• Samarbeidsavtale signeres, hvis innvilget
• Inngåelse av deltakeravtale
• Deltakere rekrutteres
• Partnerkurs
• Forberedelseskurs for deltakere
• Deltakerne utveksles

Forundersøkelse

Formålet med forundersøkelsen er å klargjøre om det er grunnlag for et fredskorpsprosjekt, samt å bidra til utvikling og fullføring av en god partneravtale som i neste omgang utgjør søknad om samarbeidsavtale. Potensielle partnere søker gjennom forundersøkelsen om tilskudd til reise, opphold og eventuelle kostnader til utredning.

Innvigelse av midler til forundersøkelse betyr ikke det at en samarbeidsavtale er sikret. Alle søknader om samarbeidsavtale blir behandlet individuelt. Resultatene av forundersøkelsen inngår som en del av grunnlagsmaterialet for vurdering av søknad om samarbeidsavtale. 

Idé og målsettinger

Avklar hva partnerskapet ønsker med et samarbeid, målsettingene med fredskorpsprosjektet må være helt klare. Fokuser i første omgang på idé og målsettinger, og ikke på deltakere og økonomi. Diskusjon om hvem som skal eller kan være deltakere må komme etter at målsettinger, aktiviteter, arbeidssted o.l er avklart. Det økonomiske tilskuddet skal først og fremst gjøre utvekslingene mulige, og budsjettarbeidet bør derfor følge etter at målsettinger og omfanget av disse er diskutert. Sjekk om partner er å regne som en juridisk enhet som kan undertegne en partneravtale.

Partnerskapet må i fellesskap gjennomgå malene til partner-, deltaker-, og samarbeidsavtalene i løpet av forundersøkelsen for å få en forståelse av de muligheter og begrensninger fredskorpsprosjektet gir. Sett av god tid til planlegging av prosjektet. Erfaringsmessig tar det minst ¾ år fra planleggingen starter til deltakere utveksles.

Fredskorpset oppfordrer søkere til å ta kontakt med andre partnere innenfor de samme fagområdene eller landene som allerede er i gang med et fredskorpsprosjekt for å hente erfaringer. Se listen over partnere og fredskorpsprosjekter.

Hvem deltar i planleggingen?

En person fra hver virksomhet har hovedansvaret for planleggingen. Vedkommende må forankre prosessen og avtalene i egen virksomhet med et mandat fra besluttende myndighet eller ved at en person fra ledelse /styret deltar i planleggingen. Fredskorpset fraråder at potensielle deltakere selv er med eller er ansvarlige for gjennomføringen av forundersøkelsen da fokus skal være på partnerskapet.

Rapport

Når forundersøkelsen er over må partnerskapet ha utarbeidet en kort rapport med en regnskapsoppstilling over hvordan tilsagnet er brukt undertegnet av daglig leder. Prosjektregnskapet skal leveres innen 15. mars det påfølgende året. Prosjektregnskapet skal senest 31. august i det påfølgende året være bekreftet av norsk autorisert revisor. Fredskorpset skal også motta rapport i de tilfeller hvor forundersøkelsen ikke fører fram til partner- og samarbeidsavtale.

Partneravtale

Partneravtalen signeres av partnerne i Norge og i sør, og beskriver partnerskapets rollefordeling og forpliktelser i forbindelse med fredskorpsprosjektet. Partneravtalen med vedlegg og rapport fra forundersøkelse utgjør søknad om samarbeidsavtale med Fredskorpset. 
 
Vedlegg til partneravtalen er:
Vedlegg 1. Prosjektbeskrivelse
Vedlegg 2. Beregningsgrunnlag for rammetilskudd
Vedlegg 3. Kontaktinformasjon
Vedlegg 4. Kontaktinformasjon vedrørende regnskap
Vedlegg 5. Krisehåndteringsplan
Vedlegg 6. Vedtekter

Partnerskapets ansvarsområder:

• Utnevne og ha jevnlig kontakt med kontaktpersonen hos hver involverte partner i prosjektet.
• Følge opp deltakerne og prosjektet som helhet.
• Sørge for at forholdene ligger best mulig til rette for deltakerne.
• Følge opp sine forpliktelser ihht. partneravtalen.
• Sørge for at prosjektet drives i henhold til de planer som er blitt nedfelt i partneravtalen og deltakeravtalen, og at eventuelle justeringer i forhold til disse planene avklares umiddelbart med de berørte deltakerne.
• Legge til rette for at det gjennomføres tilsynsreise(r) dersom dette er aktuelt.
• Ha minst månedlig kontakt med alle deltakerne i alle prosjektets faser.
• Sørge for at forholdene ligger best mulig til rette for at deltakere blir sosialt integrert hos vertspartner og i samfunnet ellers.
• Sørge for at deltakere tas imot på forsvarlig og egnet måte, og kontrollere at deltakerne har forsvarlige og egnede forhold bl.a. når det gjelder bosted, arbeidsforhold, kosthold, sikkerhet etc.
• Være informert om deltakernes adresse og om hvordan partner kan komme i kontakt med deltakerne. Kontaktpersonene skal også holde deltakerne og partnerne informert om kontaktpersonens oppholdssted og hvordan de kan komme i kontakt med ham/henne.
• Legge til rette for og kontrollere at deltakerne har et ordnet forhold til visum, billetter, vaksiner, forsikring, folketrygd, skatt etc. Partnerskapet bør forsikre seg om at prosessene omkring dette settes i gang i tilstrekkelig tid før utvekslingen tar til. Den praktiske gjennomføringen av dette bør imidlertid være deltakernes eget ansvar. 

Fredskorpset behandling av søknad

Fredskorpset har løpende søknadsbehandling. Søkere får beskjed om innvilgelse eller avslag på søknad om samarbeidsavtale til Fredskorpset.

Hvis søknaden innvilges:

• Samarbeidsavtale og budsjett blir ferdigstilt av Fredskorpset i samarbeid med partnerskapet, innenfor de økonomiske rammer som er gitt.
• Det blir avklart hvilket forberedelseskurs deltakerne skal gå på.
• Utbetaling av tilskudd skjer i henhold til overføringsplan.

Vedlegg 1. Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelsen redegjør for målet for fredskorpsprosjektet for partnerskapet og deltaker. Prosjektbeskrivelsen inneholder:

Mål

Målene for prosjektet skal være klare og godt definert av partnerskapet.

Partnerne må definere:

• Overordnede mål for prosjektet.
• Partnernes egeninteresse i utvekslingen.
• Forventede konkrete resultater.

Deltakere

Partnerne må definere:

• Prosjektets målgruppe.
• Kriterier for valg av deltaker.
• Deltakers oppgaver og ansvar i løpet av uteoppholdet.
• Deltakers rolle hos vertspartner.
• Deltakers forhold til avsenderpartner etter avsluttet kontraktsperiode.

Monitorering

Hensikten med monitorering er at partnerskapet regelmessig sjekker at utvekslingsprosjektet løper i henhold til planen for å sikre målsetningene som er satt i partneravtalen. Partnerskapet må klargjøre hvordan de vil utveksle informasjon seg i mellom om framdriften av prosjektet, hvor ofte denne kommunikasjonen skal finne sted, samt hvilke tiltak som settes i verk for å følge opp deltakerne under utvekslingen.

Etterarbeid

Det legges stor vekt på utviklingen av et informasjons- og erfaringsformidlingsprogram for deltakerne etter endt uteopphold. Hovedformålet er å bidra til å øke enkeltindividers engasjement og innsikt i nord-sør spørsmål i det norske samfunnet generelt, og blant ungdom spesielt. Partnere og deltakere er forpliktet til å gjennomføre 2 måneders fulltids etterarbeid etter hjemkomst. Mye av fokuset for dette vil være formidling av erfaringer, engasjement og informasjon om sør i egen organisasjon, eller eksternt til ulike deler av det norske samfunnet. Sør-deltakere skal også ha etterarbeid når de kommer hjem, men dette vil ofte ha karakter av erfaringsformidling, og kan gjøres over kortere tid.

Etterarbeidet skal utføres av deltakere og partnere i samarbeid, men det er opp til partnerskapet å utforme den initiale planen. Etterarbeidsplanen bør tilpasses både partners og deltakers interesser, evner, ressurser og lokale forhold. På forberedelseskurset går deltakerne gjennom sine respektive etterarbeidsplaner, det er derfor viktig at partneren har satt deltakerne sine inn i etterarbeidsplanene før kursstart.

Partnerskapet må i etterarbeidsplanen klargjøre:

Konkrete målsettinger

Målsettingene må spesifiseres nøye, legg vekt på hvorfor partnerskapet vil drive de planlagte aktivitetene og tydeliggjør dette.

Målgrupper

Konkrete målgrupper for etterarbeidet skal identifiseres, hvem ønsker partnerskapet å formidle kunnskapen til? Valg av målgrupper henger sammen med målsetningene for etterarbeidet og de aktivitetene man planlegger å gjennomføre. Det er bedre å være konkret og realistisk enn å favne for stort når man definerer målgruppene for etterarbeidet.

Hovedaktiviteter

Etterarbeid kan bestå av a) informasjonsarbeid om nord-sør-spørsmål hvor hensikten er holdningsendring eller å skape engasjement, eller b) erfaringsformidling, som fokuserer på tilbakeføring av faglig kunnskap og erfaringer, samt nye ideer og metoder som kan tas i bruk for å styrke egen virksomhet. Dette kan gjøres internt i egen organisasjon, eller rettet mot eksterne målgrupper.
 
Relevans av ulike typer etterarbeid Fredskorpset-ung partnere:

	Informasjonsarbeid	Erfaringsformidling
Internt	Relevant	Til dels relevant
Eksternt	Relevant	Lite relevant

Skoleprogram

NORAD og UD har laget en skolepakke rettet mot elever i grunn- og videregående skole. Den består av to deler; førstnevntes del fokuserer på utvikling og utviklingssamarbeid, mens UD’s tar opp 1000-års målene. FN-sambandet står for distribusjonen av denne pakken.

Fredskorpset satser på å få til et system for koordinering av etterarbeidet rettet mot skoler, og for de av Fredskorpset-ung’s partnere som satser på denne målgruppen vil det være en fordel om deres informasjonsarbeidet knyttes til skolepakken på en eller annen måte.

Sør-deltakere

Alle sør-deltakere forplikter seg også til å gjennomføre etterarbeid i hjemlandet, om enn i noe mindre omfang. Hovedfokuset for denne gruppen vil ofte være erfaringsformidling i egen organisasjon/virksomhet. Fredskorpset oppfordrer partner i Norge til å bruke sør-deltakere i informasjonsarbeid i Norge. I den grad dette skjer, bør det vurderes om deler av tiden som går med til dette kan trekkes fra de to månedene sør-deltakerne i utgangspunktet skal bruke på etterarbeid i hjemlandet.

Eksempler på aktiviteter:

• profilering av fredskorpsdeltakere i partnerens intern-aviser eller på nettsider
• en hjemvendt deltaker kan ha forelesning, foredrag, lysbildeshow, teaterforestilling, utstilling osv.
• deltakeren kan, eventuelt sammen med sin partnerorganisasjon, få presseoppslag før utreise, under uteoppholdet eller etter hjemkomst
• deltakeren kan skrive artikler til aviser, fagblad, web og nyhetsbrev. Ved artikkelskriving, er det viktig å ha en idé om hvor det er realistisk å få inn stoff
• partnerorganisasjonen kan bruke de deltakerne som er på utveksling hos dem for eksempel for å øke kunnskap om kulturen til deltaker internt i organisasjon, nettverket rundt eller i etterarbeid rettet mot andre.

Et budsjett for det planlagte etterarbeidet må utvikles på grunnlag av de planlagte aktivitetene. Fredskorpset yter tilskudd til å gjennomføre etterarbeidet gjennom beregningsgrunnlag for rammetilskudd.

Vedlegg 2. Beregningsgrunnlag for rammetilskudd

Finansieringen av fredskorpsprosjekter gis gjennom tildeling av et fast rammebeløp. Det er utarbeidet en separat veiledning som viser hvordan rammetilskuddet beregnes. 

Vedlegg 3. Kontaktinformasjon for partnerne

Partnerskapet skal utarbeide og kontinuerlig oppdatere listen over kontaktpersoner for fredskorpsprosjektet. Endringer skal øyeblikkelig meldes til alle partnere og Fredskorpset. Listen skal inneholde navn, telefonnummer, faks, e-post og postadresse til alle kontaktpersoner.

Vedlegg 4. Kontaktinformasjon vedrørende regnskap

Partnerskapet skal utarbeide og kontinuerlig oppdatere kontaktinformasjon for regnskapsfører, revisor og bank for partnerne. Listen skal inneholde navn, telefonnummer, faks, e-post og postadresse samt partnernes kontonummer. Partnerskapet er gjensidig ansvarlig for å umiddelbart orientere hverandre og Fredskorpset om endringer angående dette.

Vedlegg 5. Krisehåndteringsplan

Partnerskapet er ansvarlig for deltakerne. Derfor må det utarbeides en krisehåndteringsplan som drøfter ulike situasjoner som kan oppstå, og hvordan disse skal håndteres. I krisehåndteringsplanen skal det presiseres hvem som har ansvar for hva i en krisesituasjon, og partnerskapet utpeker en krisehåndteringsansvarlig og pressekontakt. Fredskorpset forutsetter at partnerne håndterer kriser, men Fredskorpset bistår dersom omfanget krever dette.

Partnerskapet må fylle ut og oppdatere et registreringsskjema for fredskorpsdeltakere som oversendes samarbeidspartner og den gjeldende ambassade / konsulat i deltakers vertsland. 

Ansvars- og rollefordeling i en krisesituasjon

Fredskorpsets hovedansvar i en krisesituasjon er:

• Å ha laget en beredskapsplan.
• Å ha gjort alle partene kjent med sine roller og sitt ansvar.
• Å være operativt tilgjengelig dersom krise oppstår.
• Å ha tilgjengelig all relevant informasjon om partnere og deltakere for håndtering av kriser.
• Å ha tatt alle skritt for å forebygge kriser.
• Å ha en klar kommunikasjonslinje til Utenriksdepartementet.
• Å håndtere forholdet til media der det er naturlig.

En vesentlig del av Fredskorpsets kriseforebygging og -håndtering vis-à-vis både media og den faktiske situasjonen vil være å sikre at følgende er utført og dokumentert av Fredskorpset og de ulike andre partene i systemet:

• Å sikre at partneravtaler og deltakeravtaler med beskrivelse av partenes rettigheter og plikter er på plass.
• Å sikre at alle relevante data for deltaker er meldt inn til Fredskorpset og til ambassade.
• Å sikre at forberedelseskurset informerer om alle relevante forhold knyttet til personlig sikkerhet.
• Å sikre at partnerskapet har tilstrekkelig innsikt og administrativ kompetanse til å håndtere konflikt-, avviks- og krisesituasjoner.
• Å sikre at deltaker gis tilbud om personlig støtte under, og etter en krisesituasjon om nødvendig.
• Å sikre at deltakere reiser ut til trygge land.

Primær-partners hovedansvar:

• Å være partnerskapets operative førsteledd for krisehåndtering i Norge.
• Å være operativt tilgjengelig som Fredskorpsets, og sekundær-partners hovedkontakt for krisehåndtering.
• Å ha en klar definert kommunikasjonslinje til sekundær-partner.
• Å ha et tilstrekkelig apparat og kompetanse til å håndtere avviks-, konflikt- og krisesituasjoner for deltakerne.
• Å vurdere, anbefale og gjennomføre tiltak til deltakernes beste i krisesituasjoner.
• Å overse på vegne av Fredskorpset at sekundær-partner og deltakere oppfyller sine deler av ansvaret.
• Å informere Fredskorpset om en oppstått krise i Norge eller sør.
• Å sikre at deltakerne er rimelig modne og avbalanserte mennesker som er egnet for uteopphold, herunder innehar vilje og evne til å rette seg etter den informasjon som gis under forberedelseskurset, de generelle retningslinjer partnerskapet gir for utveksling, og de spesielle retningslinjer som vil kunne bli gitt i en krisesituasjon.
• Å sikre at bosteds-, reisevei- og arbeidssituasjonen i vertslandet er rimelig trygg.
• Å sikre at deltakerne har adgang til et forsvarlig lokalt medisinsk tilbud både for nødhjelp/skader og sykdom.
• Å utstyre deltakerne med medisinskrin der det er relevant.

Sekundær-partners hovedansvar:

• Å være partnerskapets operative førsteledd for krisehåndtering i sør.
• Å ha en klart definert kommunikasjonslinje til primær-partner.
• Å ha et tilstrekkelig apparat og kompetanse til å håndtere avviks-, konflikt- og krisesituasjoner for deltakerne i sør.
• Å vurdere, anbefale og gjennomføre tiltak til deltakernes beste i krisesituasjoner.
• Å løpende vurdere deltakernes sikkerhet i bosteds-, reisevei- og arbeidssituasjonen, og aktivt legge til rette slik at deltakerne har en rimelig grad av trygghet.

Deltakernes hovedansvar:

• Å innrette seg etter den informasjon som gis under kurset om personlig sikkerhet, inkludert forebygging av aids, overfall, voldtekt og økonomisk utnytting.
• Å rette seg etter de generelle retningslinjer partnerskapet gir for utplasseringen, og de spesielle retningslinjer som vil kunne bli gitt i en krisesituasjon, inkludert mulig begrensning av bevegelsesfriheten.
• Å godta partners autoritet i partnerskapet som det operative ledd.
• Å selv sikre at all relevant personlig informasjon er gitt Fredskorpset, partnerskapet og ambassaden.
• Å lage en relevant personlig beredskapsplan i samarbeid med partner: opprette tilgang til lokalt medisinsk tilbud av god standard, ha nødtelefonnumre tilgjengelig, evt. et lite matlager, utreisedokumenter mv.
• I samarbeid med partnerskapet å rette seg etter de retningslinjer og anbefalinger som måtte gis av ambassaden i en tilspisset situasjon, og å sette seg inn i ambassadens mulige beredskapsplan for statsborgere i landet.

Utenriksdepartementets ansvar er:

• Å informere Fredskorpset om risikovurderinger for land og regioner.
• Å gi retningslinjer og anbefalinger om evakuering eller andre tiltak i en tilspisset situasjon, i Norge eller gjennom ambassadene.
• Ambassaden/konsulatet vil også i visse tilfeller kunne bistå ved hjemsendelse i tilfelle av alvorlig sykdom eller ulykke. Ambassadens/konsulatets ansvar begrenses som angitt i brosjyren «Bistand til nordmenn ved reiser i utlandet» utgitt av Utenriksdepartementet:

Vedlegg 6. Vedtekter

Vedtektene til Fredskorpset må gjennomgås av partnerne og vedlegges partneravtalen.

Samarbeidsavtale

Samarbeidsavtalen signeres av Fredskorpset og primær-partner (på vegne av partnerskapet), og beskriver Fredskorpsets og partnerskapets rollefordeling og forpliktelser i forbindelse med gjennomføring av fredskorpsprosjektet. Partneravtale med vedlegg utgjør søknad om samarbeidsavtale. Malen til samarbeidsavtalen foreligger på nettsiden slik at partnerskapet har muligheter til å gjennomgå den, men det er Fredskorpset som fyller ut den endelige samarbeidsavtalen.

Vedlegg til samarbeidsavtalen er:

Vedlegg 1. Beregningsgrunnlag for rammetilskudd (revidert)
Vedlegg 2. Partneravtale med vedlegg
Vedlegg 3. Plan for partnernes forberedelseskurs
Vedlegg 4. Mal for deltakeravtale

Plan for partnernes forberedelseskurs (vedlegg 3 til samarbeidsavtalen)

Fredskorpset-ung partnerne har hovedansvaret for forberedelsen av deltakerne. Samtidig er Fredskorpset pålagt av UD å godkjenne partnernes planer for denne fasen. For å kunne gjøre dette må partnerne, som et vedlegg til samarbeidsavtalen oversende en kursplan til Fredskorpset. Et sentralt utgangspunkt for partnernes kursplan er veiledningsdokumentet «Retningslinjer for forberedelsesfasen», som spesifiserer hvilke minimumskrav som stilles til partnernes forberedelseskurs. Dette dokumentet vil også legges til grunn når kurs planer skal vurderes.

Krav til plan for partnernes forberedelseskurs

Planen som partnerne sender Fredskorpset om forberedelseskurs skal inneholde følgende:

a) Fagplan

Fagplanen skal besvare følgende punkter:

• Hva er målsettingen/læringsmålene for kurset?
• Tema og innhold som er relevante for å nå målsettingen (j.fr. «Retningslinjer for forberedelsesfasen»). Er det andre tema som tas opp i tillegg til de som kreves i veiledningsdokumentet.
• Undervisningsmetoder som er relevant for å nå målsetting med kursene; beskriv hvilke pedagogiske metoder som vil bli brukt i kurset.
• Hvordan evalueres kurset? Når og hvordan foregår dette, og hvordan bruker man evalueringen i det videre arbeidet med forberedelseskurs?

b) Timeplan

c) Oversikt over lærerkrefter og deres bakgrunn.

Saksbehandling og tilbakemelding på kursplan

Kursplanen sendes Fredskorpset senest 1. juni for kurs som starter etter sommeren, og senest 1. november for kurs som starter på nyåret. Fredskorpsets kursledere kursavdeling vil gå gjennom planen, og gir tilbakemelding dirkete til partner dersom kursplanen ikke er tilfredsstillende. Revidert versjon sendes tilbake til saksbehandler for endelig godkjenning.. Partnerne må ha fått godkjent sin kursplan før kursing av deltakerne kan starte.

Fredskorpsets kursavdeling kan, som en del av Fredskorpsets kvalitetssikring av partnernes og Fredskorpsets egne kurs, foreta besøk på partnernes kurs. Hensikten med slike møter er å bli bedre kjent med partners kurs både hva gjelder metode og innhold, hindre overlapping mellom partnerkurs og Fredskorpsets egne kurs, og diskutere relevante problemstillinger fra både partners og Fredskorpsets side.

Retningslinjer for forberedelsesfase

Partnerskapet har hovedansvaret for forberedelsen av deltakerne, men Fredskorpset arrangerer en obligatorisk uke for alle. Partnerskapet som organiserer egne kurs for deltakere i sine nåværende prosjekter, beholder og videreutvikler sine kursopplegg. Omfanget og kvaliteten på partnernes forberedelseskurs skal minst være på nivå med det forberedelseskurset som arrangeres på Fredskorpset-hovedprogrammet. I de tilfeller hvor partnerne er små, eller av andre grunner ikke ser seg i stand til å lage et eget forberedelseskurs, vil Fredskorpset være behjelpelig med å fasilitere felles opplegg med andre partnere.

Partnernes forberedelser

Partnernes forberedelseskurs skal være grundig planlagt, og strekke seg mot følgende mål:

• Gi deltakerne innsikt i formålet med partnerskapet og utvekslingen.
• Økt kunnskap om egen organisasjon, sentrale nord-sør tema, tverrkulturell kommunikasjon og det landet man skal til/ vertspartner.
• Gi deltakerne «redskaper» for å takle ulike situasjoner og personlige utfordringer før utreise, under uteopphold og etter hjemkomst.
• Fremme kunnskap, ydmykhet og respekt for kulturen man møter.

Krav til kursinnhold

Partnerne er ansvarlig for et forberedelsesprogram av god kvalitet som minimum har med følgende elementer:

Visjon og motivasjon

Gjennomgang av partnernes visjon og motivasjon for internasjonalt arbeid. Presentasjon av gode historier og eksempler på at det nytter å engasjere seg. Andre relevante forhold knyttet til organisasjonen/institusjonen.
 
Tverrkulturell kommunikasjon og forståelse

Kultur og kulturforståelse, sentrale trekk ved vestlige og ikke-vestlige kulturer, verdensbilde og religion. Tverrkulturell kommunikasjon/møte med mennesker.

Utfordring for den enkelte under uteoppholdet

Møte med en annen virkelighet; forventinger, utfordringer, gruppedynamikk/team, konflikthåndtering. Verdier og holdninger hos en selv og de man møter, inkludert «code of conduct».

Nord-sør spørsmål

Partnerne velger selv ut tema de ser som relevante for deres deltakere. Imidlertid bør alle ha en viss minimumskunnskap om følgende:

• Utvikling; hva er det?
• Fattigdom; grunnleggende fakta og årsaker.
• Strategier for fattigdomsbekjempelse.
• Historisk utvikling i et nord–sør-perspektiv.
• Globalisering med vekt på internasjonale aktører.
• Menneskerettigheter og demokrati.

Land- og organisasjonskunnskap 

Eventuelt også kunnskap om spesielle tema.

Organisering og metode

Fredskorpset vil se det som viktig at deltakerne velger ett/noen hovedtema som studeres nærmere under uteoppholdet. Dette tema må være så konkret og spesifikt at det i praksis lar seg gjøre å få noe ut av det.

Planlegging av etterarbeidet etter hjemkomsten bør starte så tidlig som mulig, og må inkluderes i forberedelsesfasen. Organisasjonene/deltakerne skal bli enige om hovedtema for etterarbeidet før de reiser ut. Det vil være en fordel om dette er det samme tema som man generelt skal sette seg inn i.

Pedagogisk metode:

Forberedelsesfasen bør ha med en del om informasjonsinnsamling og metodekunnskap for eksempel innføring i deltakende metoder. Det legges opp til at sør- og nord-deltakerne i hovedregel deltar på samme kurs. Noen tema vil bli behandlet i separate grupper for sør- og nord-deltakerne i løpet av felleskurset.

Personlig veiledning:

Deltakerne må ha tilbud om god personlig veiledning både før, under og etter uteoppholdet. Koordinatoren som følger ungdommene bør ha tilgang på en profesjonell veileder han/hun kan dele ting med.

Godkjenning av kursopplegg

Fredskorpset vil i forbindelse med vurderingen av en søknad gjennomgå partnernes plan for forberedelsesfasen. Fredskorpset forbeholder seg retten til å godkjenne kursopplegget før samarbeidsavtalen kan inngås.

Deltakeravtale (vedlegg 4 til samarbeidsavtalen)

Forholdet mellom deltaker og partner reguleres av en deltakeravtale som har karakter av en arbeidsavtale, og inneholder partenes plikter og rettigheter overfor hverandre. Malen for deltakeravtalen er vedlegg til samarbeidsavtalen. Malen for deltakeravtalen utformes av den enkelte partner, og skal minimum inneholde følgende punkter:

Parter

Navn på deltaker og partner som avtalen er inngått mellom.

Rammeverk

Deltakeravtalens institusjonelle rammeverk må angis; dette er hovedsakelig nasjonal  lovgivning i det enkelte land deltakeren skal oppholde seg, partneravtalen mellom de utvekslende institusjoner, samt samarbeidsavtalen mellom primær-partner og Fredskorpset.

Verdier

Hvilke verdier ligger til grunn for prosjektet? Det må bl.a. nedfelles i avtalen at det  forutsettes at det foreligger en felles forståelse av, og oppslutning om, de verdier,  prinsipper og metoder som er nedfelt i Fredskorpsets vedtekter.

Varighet

Deltakeravtalen skal indikere oppstart- og avslutningsdato, og antall måneder på hver fase i prosjektet.

Oppsigelse av avtalen

Angi hva som er kriteriene for at en avtale sies opp/reforhandles. Dette kan grunngis både i  avvik fra avtalen fra deltaker eller partners side, eller eksterne forhold som (trussel om) krigs- eller terrorhandlinger, sosial uro eller naturkatastrofer. Det må nedfelles i avtalen at både utsendende partner, så vel som Fredskorpset skal ha anledning til å vurdere rekrutterte deltakeres egnethet, både under forberedelseskurset og uteoppholdet. Etter gjensidig samråd skal utsendende partner ha anledning til å si opp deltakeravtalen og kalle uegnede deltakere hjem. I tilfelle avtalebrudd bør det være en oppsigelsestid på for eksempel 1 måned. Deretter vil deltakerne ikke få utbetalt noen godtgjørelser.

Partners ansvar

Angi hvilket ansvar partner har overfor deltakeren (se partner- og samarbeidsavtalen).

Deltakers ansvar

Angi hvilket ansvar deltaker har (se partner- og samarbeidsavtalen).

Her må det bl.a. spesifiseres at deltaker har plikt til å delta på Fredskorpsets  forberedelseskurs og drive etterarbeid etter hjemkomst.

Deltakerens arbeidsoppgaver

Her listes kort opp de hovedtyper av aktiviteter og arbeidsoppgaver fredskorpsdeltakeren skal utføre under forberedelsen, uteoppholdet og i etterarbeidsfasen i Norge og i sør.

Kontaktinformasjon

Det må nedfelles i avtalen at deltaker løpende skal oppdatere partnerinstitusjonen med aktuell kontaktinformasjon om deltaker og nærmeste pårørende. Listen skal inneholde navn, telefonnummer, faks, e-post og postaddresse.

Andre forhold som partner ønsker å legge inn

Rekruttering av deltakere

Det er partnerne selv som rekrutterer deltakerne. Rekruttering av deltakere bør først starte når partnerne har signert en samarbeidsavtale med Fredskorpset.

Generelle prinsipper

• Rekrutteringsprosessene og kriteriene for utvelgelse må være åpne for innsyn fra involverte partnere og Fredskorpset.
• Utvelgelsen skal skje i samarbeid og tett dialog mellom partnerne.

Kriterier

Partnerskapet setter sine egne kriterier for utvelgelsen av deltakere. Det er rimelig at det er vertspartner som legger de viktigste føringene for kriteriene, men partnerne må likevel være enige om kriteriene for rekruttering. Følgende skal legges til grunn for utarbeidelsen av kriterier:

• De må være formulert skriftlig.
• Krav til språkkunnskap må være tydelige.
• Kriteriene skal ikke virke ekskluderende eller diskriminerende på bakgrunn av kjønn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge eller seksuell legning.
• Kriteriene bør klarlegge hvilke personlige egenskaper som er vesentlige i arbeidet.

Sjekkliste for fredskorpsprosjekt

Primær-partner skal sende Fredskorpset en utfylt sjekkliste for fredskorpsprosjektet senest fire uker før deltakere skal på kurs. Her skal det godtgjøres at alle formaliteter og praktiske forhold vedrørende partnersamarbeidet og deltakeroppholdene er på plass. Fredskorpset kan trekke tilbake de bestilte kursplassene og forskyve utbetalingsplanen for tilskuddet dersom vesentlige forhold ikke er brakt i orden. Sjekklisten skal sendes til program@fredskorpset.no.
 

Partnerkurs

Fredskorpset holder kurs for partnere minst to ganger i året. Nord-partner vil bli innkalt til et partnerkurs 4-8 uker før deltakerne skal begynne på forberedelseskurset. På partnerkurset gjennomgås sjekklisten som partnerne skal sende til Fredskorpset fire uker før deltakerne skal på forberedelseskurs. Fredskorpset-ung har partnerkurs sammen med Fredskorpset-hovedprogrammet.
 

Fredskorpsets forberedelseskurs

Forberedelseskurset er obligatorisk og finner sted innenfor rammene av en uke; forventet ankomst søndag ettermiddag/kveld, avslutning og avreise lørdag formiddag. Maksimum antall deltakere er 30 hvorav deltakere fra flere partnere kommer på samme kurs.

To personer, en fra Fredskorpset og en fra en partner vil være kursledere for uken og tilgjengelige for deltakere. Balanserte og faglig funderte forelesninger kombineres med ulike former for involvering av deltakerne: gruppearbeid, rollespill og andre deltakende metoder.

Hovedtema

1. Fredskorpset og norsk bistandspolitikk (1 1/2 dag)

Hva er Fredskorpset; visjon, mål, verdier og metoder.

Fredskorpsets nettverk.

Fredskorpset i en bistandspolitisk sammenheng:

• Hovedlinjer i norsk bistandspolitikk
• Norsk bistandshistorie; hovedfaser
• Norsk bistandspolitikk i dag; fokus områder og Fredskorpsets rolle.

2. Formidling og informasjonsarbeid (1 1/2 dag)

Hvorfor informasjonsarbeid? Motivasjon.

Hvordan formidle? Om formidling og informasjonsarbeid i et nord-sør perspektiv.

Ulike virkemidler:

• Skrive/foto-trening.
• Nettpublisering.
• Andre virkemidler.

3. Møte med virkeligheten i en annen kultur (1 dag+kveld)

Hvordan tolker vi virkeligheten i ulike kulturer; likheter og forskjeller.

Hvem er jeg for mitt vertskap og hvem er de i sin kultur; roller og identitet.

Hvilke holdinger og verdier bringer jeg med meg fra norsk kultur; hvordan passer disse med den kultur jeg møter?
 

4. Helse og risikoatferd (1 dag+kveld)

Fysisk helseberedskap:

• Tropiske sykdommer
• Veneriske sykdommer, inkludert hiv/aids
• Behandling av mindre skader.

Mental helseberedskap:

• Ensomhet og hjemlengsel
• Normale reaksjoner i stress- og krisesituasjoner.
• Hvordan søke hjelp og støtte
• Hvordan støtte hverandre

Risikoatferd:

• Alkohol og andre rusmidler
• Vold og kriminalitet
• Hvordan opptre/hva gjør man i ulykker og andre dramatiske situasjoner

Påmelding til Fredskorpsets forberedelseskurs

Følgende kriterier må være oppfylte før deltakerne kan meldes på til kurs:

• Samarbeidsavtale med Fredskorpset må være underskrevet.
• Deltakeravtalen mellom partner og deltaker må være underskrevet.

Slik melder du på deltakere til kurs:

• Fyll ut et påmeldingsskjema per deltaker
• Send påmeldingsskjema til kurs@fredskorpset.no innen fristen
• Visum for sør-deltakere bør søkes så snart navnet på sør-deltakere er klart og før deltakere meldes på til kurs.

Bekreftelse på at deltakerne har fått plass på kurset sendes partnerne etter at påmeldingsfristen for det aktuelle kurset har gått ut. Noen kurs vil ha stor pågang og kan bli fulle. I slike tilfeller vil Fredskorpset måtte be partnerne om å utsette kursdeltakelse for enkelte deltakere. Datoer for kurs og frister for påmelding publiseres på nettsiden og i Fredskorpsets nyhetsbrev.